HULDRA RECORDS

Foto: Audun Munthe

HAUGESUNDS AVIS desember 2004

En ærlig sak

Power-pop fra Avaldsnes.

Musikerne i Huldra feirer 20-års jubileum med sitt mest gjennomførte album til dags dato. Tråden fra mykheavy-dagene i Heaven er fortsatt enkel å nøste, men karmøybandet har samtidig tatt et par nye vrier som de stort sett lykkes med.

Den luftige produksjonen er ikke fullt så baktung og dans-på-lokalet-vennlig, og bandet har langt på vei unngått å lage Rune Rudberg-versjoner av b-sidene til Bon Jovi. Men tendensene er der. Noe annet ville nesten blitt revolusjonerende.

Lydbildet på «I syndens slør» er sympatisk og detaljrikt. Uten å flomme over av unødvendig dilldall som tar fokuset bort fra gruppas nøkterne uttrykk. For Huldra låter fortsatt enkelt og greit. Og det trenger ikke å være negativt. Det er en ærlig sak å lage lyd med utgangspunkt i egne idealer og forbilder.

For musikken minner faktisk en del om Mods med beskjedne gitarsoloer og utfyllende keyboardsløyfer. Låtskriverne Tomi og Kenneth Pedersen har et godt grep om allsangrefrenger, tilsatt velskrevne tekstlinjer på dialekt. Oppbrudd, voksenliv og hverdagsbetraktninger sett med provinsøyne. Jovial og sympatisk poplyrikk som i sine beste stunder kler Huldras lettfattelige melodier.
Vokalist Kenneth Pedersen har fått utdelt en begrenset stemme, selv om han kommuniserer troverdig innenfor power-pop formelen.

Men i Huldras mer rocka låter, skulle vi ønske flere referanser, bedre timing og en mindre oppgitt vokal på de siste endingene. Det nasale utgangspunktet ville med litt aggressivitet og trøkk fra magen, gitt de oppløftende låtene en mindre likeglad følelse. «Take Me Back» henger for ofte igjen i stroppen, særlig i midttempolåtene og balladen/radiohiten «Her står eg».

Men «I syndens slør» har flere friske elementer som går utenpå Huldras vanlige rammer og arrangementer. Høydepunktene er småfrekke «Evighetspina», stilige «Du går» og blinkskuddet «Skyt hål på ledningen». Sistnevntes energiutblåsning viser at gutta har guts når det trengs, og «Du går» signert Kenneth Pedersen, får bandets teft for snerten og intrikat popmusikk et skikkelig løft.

Huldra vet hva som funker på radio, og både «Seinsommarstider» og «Fine mennesker» har det som trengs av umiddelbare kvaliteter, til å bli framtidige radiohits. Det er ufarlig, men nynnbart. En ærlig og streit sak.

Anmeldt av Roar E. Jacobsen

Enkelt og greit: Huldra låter fortsatt enkelt og greit. F. v. Tomi Pedersen, Vidar Stakkestad, Arnfinn Knutsen, Kenneth Pedersen og Einar Klubben. Foto: Alf-Robert Sommerbakk